Dyrene på Svindal

Vestlandsk fjordfe

Kuene på gården er av rasen Vestlandsk Fjordfe og tilhører en bevaringsverdig norsk storferase. Dette er den eldste norske storferasen. Kjøttkvaliteten er berømmet av mange nasjonalt kjente mateksperter for å være ekstra smaksrikt og finfibret.

Våre kuer er lette på foten og svært gode til å ta seg frem i ulendt terreng. I tillegg utnytter rasen beitet godt og spiser mer lyngras og busker enn andre raser.

Vi er opptatt av god dyrevelferd og har derfor tatt i bruk Nofence på dyrene, noe som bidrar til et mer bærekraftig landbruk.

Alle våre dyr er frittgående, gressforet og går ute hele året, med tilgang til ly. Vi ønsker at dyrene skal ha et innholdsrikt liv, og vi har nærkontakt med dem og besøker dem jevnlig der de beiter.

I perioder bruker vi melken fra kuene til eget bruk. Vi lager kefir, yoghurt og bruker melken slik den er. I våre øyne er dette den mest næringsrike melken man kan bruke, ubehandlet og fettrik.

Villsau

Vi fant tidlig ut hvilken sauerase vi ønsket å ha på gården, Gammal norsk sau. Disse flotte sauene har beholdt egenskapene som en svært hardfør rase, og de er små og lettbeinte. Perfekt til jobben som landskapspleiere her på lyngfjellheiene. Nå har vi en flokk på 30 villsauer som øker litt hvert år.

Gammelnorsk sau, også kalt ursau, kom til Norge som husdyr for rundt 6000 år siden. I en periode var den oppført på lista over truede dyrearter da den risikerte å dø ut i Norge. I dag har heldigvis den utviklingen snudd, og kjøttet til ursauen er veldig ettertraktet. Rasen er en utmerket landskapspleier og hører hjemme langs den norske kystlinjen, der den beiter i kystlyngheien. De er kjent for å beite både på lyng, urter, lauv og gjerne tang og tare om de har tilgang på det.

Villsauen er relativt liten og lettbeint, og den røyter ulla i motsetning til andre saueraser som må klippes. De er også gode flokkdyr og holder gjerne sammen i familiegrupper. Om våren lemmer de alene på beite og er dyktige i morsrollen.

Hønseflokken

Høner har vi hatt i mange år. De første hønene hadde vi med på flyttelasset fra Bergen og de må
være nærmere 10 år nå. Fortsatt «adopterer» de kyllinger som de klekker ut og oppdrar dem godt.

Vi slipper hønene ut hver dag så de kan bidra med gjødsel rundt på jordene og kose seg med gress, urter og insekter. Dette blir det lykkelige høner og gode egg av. Vi har en god blanding av renrasede høner som legger egg i alle slags farger. Turkise, lyse blå, mørke brune, lyse brune og hvite bittesmå. En gøyal variasjon som er som et krydder i hverdagen!

Moskusendene

«Fine å se på» svarer vi når folk spør hvorfor vi har ender. Men det er litt mer enn det. De gjødsler, de «klipper» gresset og legger egg.

På våren begynner andemor å legge egg og samler gjerne 15-20 stk før hun legger seg å ruger. Da ligger hun i 35 dager helt til hun klekker ut alle sine gule, søte små. Andunger er noe av det koseligste som finnes og alle nyter vi synet av de små som vakler rundt, bader og koser seg. De vokser fort og før man aner det har man mange store ender som er klar for å flytte ut. Etter dette legger gjerne andemor nye egg, men denne gangen henter vi dem inn slik at hun ikke legger seg på nytt. Andeegg er nydelig både i bakst og til frokosten.

Islandshund

Det tredje barnet, som hun også kalles, ble hentet på en flyplass langt nor i landet en kald dag i november 2021. Da hadde matmor savnet en hund i lang tid og etter mye frem og tilbake falt valget på denne unike rasen som har mye spennende å by på.

Islandsk fårehund er en gårds- og gjeterhund som har mange forskjellige arbeidsoppgaver i tillegg til å være en utmerket familiehund. Den hjelper til med å finne, samle eller drive sauene til eller fra beite. Den kan jage rovfugler unna buskapen og varsler bonden når det kommer fremmede til gards.

Den islandske fårehunden er med sine bjeff en varslende hund som fort sier ifra om det kommer både fugl og folk til gards.

Vi er så glad vi landet på denne rasen og håper en dag å få et kull med valper.